May Jesus be the King of King's Lynn

Heisann! Dette innlegget kommer et par uker for seint, og mye har skjedd siden vi var på outreachweek, jeg er skikkelig dårlig med hele denne blogginga. MEN, for ca. 2 uker siden var jeg og en gruppe på 16 bibelskolestudenter på outreach til King's Lynn, en by kjent som "the armpit of England", og en by med mange knuste hjerter, ødelagte familier, incest, alkoholproblemer, prostitusjon og trafficking. Vi reiste ned dit for å hjelpe til i Calvary Chapel menigheten der, og være en støtte for Pastor Vince og Marie. Det føltes egentlig som om de var minst like stor velsignelse for oss som vi var for dem om ikke mer, da du skal lete lenge etter mer generøse, hjertelige, Jesus-elskende ektepar enn dem. De bare øste ut med visdom og erfaring til oss, og jeg føler Gud virkelig brukte denne uka til å tale til hver og en av oss.

Vi ledet lovsang, og var med på Bibel-studier, og tilbrakte mye tid med ungdommen i kirka, derav flesteparten ikke var kristne. I tillegg gikk vi ut og gate-evangeliserte, spilte lovsang på gata og fikk mange gode samtaler. Jeg fikk være med å lede en eldre dame med alkoholproblemer til Jesus, og det var utrolig stort å få se Gud forvandle et menneske fra å være fullstendig knust til å sprudle av glede. Gud er fantastisk og det er så utrolig spennende å leve et liv overgitt til Han! En av nettene gikk vi ut og delte ut vannflasker med bibelvers på til fulle folk på gata, og Madi, en av bibelskolestudentene som bor i King's Lynn møtte en gutt som hun hadde truffet på fengselsevangelisering i York, og det var virkelig et Gudfeldig møte eller "divine appointment" som vi kaller det på engelsk.

Gud er så god! Skal prøve å bli flinkere til å oppdatere:)
Salme 103:)

Long time no see..

Those who wait upon the Lord will renew their strenght. They will run and not grow weary they will walk and not be faint. - Isaiah 40:31

Beklager, har vært dårlig med blogginnlegg etter at jeg kom til York.. Er mye å gjøre..

Her i York er det virkelig herlig å være! Jeg er så utrolig velsigna. Det er så mye å fortelle! Jeg lærer så mye om Gud og Han jobber intensivt med å forme hjertet mitt mer og mer. Jeg er velsigna med så mange herlige nye brødre og søstre i Kristus, og det er rett og slett herlig å være her! Forrige uke var vi på noe som heter "Speaker's week", eller "Listener's week" som det ble omdøpt til. Vi reiste til Yorkshire Dales, Redmire, og var omgitt av Guds fantastiske natur overalt! Det var virkelig godt å komme litt bort fra leilighetene, for er vanskelig å finne tid og rom til å være alene med Gud der, og Gud viste meg så mye. Det var akkurat som om undervisningen var skreddersydd for meg, om å leve et liv fullstendig overgitt til Gud og om å handle etter Ordet og ikke bare si det, og om hva vi gjør når ingen andre ser. Og best av alt; JEG BLE DØPT! Det var en utrolig herlig dag, selv om det til å begynne med var regn og grått og sur vind, men med en gang vi kom ned til vannet kom sola, og en regnbue over de grønne åsene! Det var virkelig glorious! Nå har jeg tatt et offentlig standpunkt til at jeg vil følge Jesus og leve et liv fullstendig for Ham! Jeg er så velsigna!

Trust in the Lord with all your heart, And lean not on your own understanding. In all your ways acknowledge Him and He shall direct your paths. Proverbs 3:5-6 (Ords. 3:5-6)


Noe Gud definitivt lærer meg i år er å stole på Han i alt, og ikke prøve å finne ut av ting ved hjelp av mitt eget vett! Gud er god og jeg har det veldig bra!

Getting there

Skal snart lage et innlegg om Bible College, men har ikke fått tatt så mye bilder ennå, men i mellomtida får dere kose dere med noen tåkete bilder jeg tok på vei til flyplassen:)
Men nå skal jeg fortelle noe utrolig kult som hendte! På Torp hadde jeg sittet ved siden av ei jente, og hun hadde tatt samme fly som meg, så når vi kom til Liverpool endte vi opp i samme buss, og kom i snakk, og det viste seg at hun studerte i York, var kristen, og gikk i Calvary Chapel menigheten! Det var så utrolig oppmuntrende å møte henne, og jeg lærte så mye bare av å snakke med henne! Hun var egentlig fra Guadeloupe, og det var skikkelig random at hun var i Norge i det hele tatt, hun hadde vært i bryllup til en venninne. I tillegg til bussen havnet vi til og med på i samme vogn på toget, nesten rett ved hverandre! Det var virkelig herlig, og føltes som en skikkelig bekreftelse på at jeg var kommet til riktig sted!

Translation:
Soon I'm gonna write about Bible College, just haven't gotten around to it. In the mean time you can take a look at some foggy pic's I took on my way to the airport! But I'm gonna tell you something really cool that happened on my way there! I met a girl that had been on the same plane as me from Torp to Liverpool, and it turned out she was a Christian heading to York. We ended up both on the same bus and train. She was actually from Guadalope, and it was all just so random! She was great, and I learned so much from her! Truly a blessing, and it made me really feel like I was heading to the right place! 

yeah yeah yeah

I går var meg, mamma og pappa ute og gikk tur. Egentlig var jeg i skikkelig dårlig humør, men hadde med kameraet, og det var så fint ute at jeg ble muntra opp ganske fort! Gud er så flink til å skape!

Og, nå er det bare et par dager til jeg befinner meg i YORK!!!

Sitting, waiting, wishing

Nå er det bare èn uke igjen til York-eventyret begynner! Føler jeg bare går og venter og venter, og tida virker som den går veldig sakte. Men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves! Så blir utfordringen å pakke de sparsomme 20 kiloene jeg får ta med meg på flyet, og skrive ut det som trengs av papirer og billetter, og så bærer det av gårde!

Driver å leser i 1. Samuelsbok for tida, har ikke fått de helt store åpenbaringene enda, men en ting Gud har vist meg er at når Han gir oss en oppgave, vil han utruste oss til å klare den så lenge vi holder oss nær til Han! Når folket i Israel ville ha en konge mot Guds vilje, lot Han dem få viljen sin og valgte ut en mann, Saul, til å bli konge. Og det var ikke sånn at Gud sa: nå er du konge, resten får du klare sjøl! Nei, Gud utruster han i ånden, gir han profetisk gave og veileder han! Nå veit kanskje de fleste hvordan det etterhvert går med Saul; han blir maktsyk og beveger seg gradvis lenger og lenger bort fra Gud, og begynner å handle i mot hans vilje. Men i utgangspunktet var han utrustet til oppgaven, og hadde han fortsatt å holde seg nær til Gud, og ære Ham og ikke seg selv, hadde han kanskje holdt ut lenger. Vi som mennesker trenger å ha daglig kontakt med Gud, og la han få sitte i førersetet, så går alt så utrolig mye bedre! (1.Samuelsbok kap. 1-15) Det er noe jeg også har lært gjennom å male! De gangene jeg setter meg ned og planlegger hva jeg skal gjøre, så blir det som regel ikke mer enn middels bra, men når jeg ber Gud om å styre penselen, og vise meg underveis, så blir alt tusen ganger bedre! Han har rett og slett så mye mer peiling enn meg, og det får jeg lov til å ligge å flyte på!  Det handler ikke om hva jeg får til eller ikke får til, men hva Gud kan få til, om jeg lar han slippe til!;) Vi kan få lov til å slappe av og la gud gjør greiene sine;)

Og økonomisk sett, så ser det ut til at det ordner seg! Gud har virkelig kontroll, og jeg føler meg nå hundre prosent sikker på at Han vil legge ting til rette så alt går opp! Halleluja!
Åååå, jeg gleder meg sååå! :)

å være en solstråle i noen andres regnværsdag

I dag regna det, ganske masse i perioder. Det regna sidelengs, slik at vannet silte nedover vinduene som fossfall og laget plaskelyder. Det var så vakkert og fint, men når det regner, er det ofte vanskelig å finne på ting å gjøre, og for barn som liker å springe ute kan det være ganske så kjedelig. Man er nødt til å trekke kreativiteten litt lengre for å ha det gøy. Jeg var hjemme alene med småsøsknene mine på 11 og 9 i dag, og dagen starta med at begge to kom inn på rommet mitt og så spilte vi sjørøverspill sammen på PC'n min, jeg styrte båten, og lillebror og av og til lillesøster tok ansvar for kanonene. Etter det spiste vi frokost, og dette ble etterfulgt av en vill ninjabattle, der vi alle var utstyrt med en rekke usynlige spesialvåpen som økte i antall etterhvert som leken utvikla seg. Vi hadde en eventyrdag inne, selv om det regna.

 Det å følge Jesus handler i stor grad om å ikke bare bli sittende og la livet passere hver gang det ser grått og trist ut, men å faktisk fortsette. I sommer har jeg hatt en enorm tørketid, selv om jeg i utgangspunktet har hatt masse tid til å søke Gud. Det begynte bra, og jeg var så trygg på at denne sommeren skulle jeg virkelig klare det! Jeg skulle lese gjennom minst halve Bibelen, og henge med Jesus og lovsynge så mye som mulig, og egentlig hele tida. Men så sklei det ut, og jeg begynte å tenke på alt annet enn Jesus, og jeg fikk dårligere og dårligere samvittighet for all den tida jeg brukte på meningsløse, verdslige ting, som jeg burde ha brukt på Jesus. Jeg ble stuck i en regnværsdag, og tok likevel ikke initiativet til å prøve å la sola slippe til. Med sola snakker jeg selvsagt om Jesus. Når man ikke lar sola slippe til i livet sitt, er det vanskelig å fungere som en solstråle i noen andres regnværsdag. Det nytter ikke å gå å vasse i sin egen dårlige samvittighet. Jesus står ikke der med pekefingern og dytter deg ned i søla igjen, han står med åpne armer og sier: "Hei barnet mitt! Vil du ikke komme å henge med meg litt? Vi kan ha det så gøy sammen du og jeg! Ikke tenk på det som har vært, men gjør heller noe med det her og nå! La meg få forme livet ditt og fylle det med solskinn!" Jesus går nemlig aldri tom for solskinnsdager, og kjefter ikke på oss når vi kommer tilbake til han etter å ha vært litt lost en stund. Når vi lar Jesus være solskinnet i våre regnværsdager, kan vi også være solstråler i andres regnværsdag, for sola bor jo inni oss!
Det er ikke sånn at dersom man er kristen er livet tipp topp tommelopp hele tiden, som hos alle andre går det opp og ned, men vi har Jesus som hjelper oss gjennom det, og det utgjør hele forskjellen!

For Jesus sa: Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys!
Joh. 8:12

Too blessed to be stressed

Disse fem ordene har jeg vært nødt til å banke inn i hodet mitt så mange ganger at jeg ikke har tall på det, og fortsatt trenger jeg å bli minnet på dem. I dag fant jeg ut at jeg hadde fått avslag på søknaden min om stipend hos lånekassen, hvilket gjør det vanskelig å klare å finansiere Bibelstudiet jeg skal ta ved Calvary Chapel til høsten. Min naturlige reaksjon var selvsagt å bli over gjennomsnittet stressa, og jeg begynte å saumfare internett etter alternative støtteordninger, og fylte ut en rekke søknadsskjemaer til legater. Det var da Gud minte meg på setningen "Too blessed to be stressed" igjen. Vi som mennesker har så vanvittig lett for å tenke at ting ikke ordner seg, at vi må klare alt selv og at når vi ikke klarer det, går alt nedenom og hjem. Det er i slike tilfeller man glemmer at man tross alt er barn av kongen over alle konger, og man ikke tenker på at han faktisk vil forsørge oss. Jeg har så lett for å søke alt annet enn Gud når jeg blir stressa, enda det er han som tross alt er den eneste løsningen. Han står der med åpne armer og sier: Hey, Eline, om jeg har lyst å sende deg på Bibelskole for at du skal bli bedre kjent med meg, så vil jeg selvsagt sørge for at det ordner seg økonomisk også! Det er utrolig hvor ofte man trenger å bli minnet på dette! Senest i vår holdt jeg en andakt om akkurat det å stole på at Jesus faktisk har kontroll og at vi som kristne har det privilegiet at vi er "too blessed to be stressed"!

Jesus sa jo: "Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten, og kroppen mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verd enn de? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke , men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledt som en av dem. Når Gud kler gresset på marken så finht, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere - dere lite troende! Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: "Hva skal vi drikke?" eller "Hva skal vi kle oss med?". Alt dette er hedningene opptatt av, men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg!"
Matt. 6:25-33

Wow! Vi har en god Gud! Han veit alt vi trenger, og vil sørge for oss!